Tekstil, hud og kvalitet

Verdens mest brukte naturfiber. Pustende og hudvennlig i seg selv — spørsmålet er nesten alltid hva som er gjort MED den.

Billigst, sterkest, mest brukt. Bærer restmonomerer og dispersjonsfarger, og er hovedkilden til mikrofiberutslipp fra vask.

Proteinfiber. Temperaturregulerende og luktresistent; ullkløe handler om fiberdiameter, ikke allergi. Superwash-behandlingen er den kjemiske haken.

Slitesterk syntet i sportstøy og strømper. Restmonomer kaprolaktam og impregnering er de aktuelle problemstillingene.

rPET fra flasker eller tekstil. Løser råvarespørsmålet, ikke mikrofiberutslippet — og kan bære med seg forurensninger fra kilden.

Bastfiber med høy strekkfasthet og lavt innsatsbehov i dyrking. Røyting og bleking er de kjemisk kritiske stegene.

Regenerert cellulose i lukket løsemiddelkretsløp (NMMO). Alternativet til viskose når prosesskjemien er problemet.

Proteinfiber med lav friksjon mot hud. Ofte fremhevet ved eksem — evidensen er tynnere enn markedsføringen antyder.

Regenerert cellulose laget med karbondisulfid. Behagelig mot hud, men prosessen er den mest problematiske blant cellulosefibrene.

Gir stretch, men degraderes av svette, varme og vask — ofte det som avgjør hvor lenge et plagg holder formen.

Bastfiber fra lin. Sterkt vått, svært slitesterkt, lite behov for kjemisk etterbehandling — men krøller.

Ullimitasjon av polyakrylnitril. Piller lett, og restakrylnitril er et kjent spørsmål.

Markedsføres som naturfiber, men er kjemisk regenerert cellulose — samme prosess som viskose.

Bomull dyrket uten syntetiske plantevernmidler. Sier noe om dyrkingen, ikke nødvendigvis om kjemikaliene i etterbehandlingen.

Nanosølv, triklosan og kvartære ammoniumforbindelser mot lukt. Vaskes ut, påvirker hudmikrobiomet og driver resistens.

Den klart hyppigste årsaken til tekstilallergi. Dispersjonsfargene (til polyester) sitter dårlig fast og vandrer ut i svette.

Bromerte og fosfororganiske flammehemmere. Krav i barnenattøy og arbeidstøy, men flere er hormonforstyrrende.

Fargestoffet bindes kovalent til cellulosen. God fargeekthet og lite migrasjon — men høyt salt- og vannforbruk.

Vann- og smussavvisende behandling (DWR). Persistent, bioakkumulerende og under utfasing i EU — det tydeligste «utelukkes»-kandidatet.

«Easy-care», «non-iron» og «wrinkle-free» betyr som regel harpiks som avgir formaldehyd. Klassisk kilde til kontakteksem.

Softenere, plastisol-trykk og PVC-detaljer. Ftalater er hormonforstyrrende og finnes særlig i trykk på barneklær.

Nikkel i knapper og glidelåser, krom i skinn, antimon fra polyester. Nikkelallergi er den vanligste kontaktallergien i Europa.

Kromgarving dominerer og gir kromallergi-risiko og tungt avløpsvann; vegetabilsk garving er alternativet.

Klor- eller peroksidbleking pluss optiske hvitemidler (fluorescerende). Svekker fiberen og gir en kjent, om enn sjelden, allergikilde.

Vaske- og dispergeringsmidler i produksjonen. NPE brytes ned til hormonforstyrrende nonylfenol og er REACH-begrenset.

Klor-Hercosett-behandling som fjerner ullas krympeevne ved å kle fiberen i polymer. Gir maskinvaskbar ull — og AOX-utslipp.

Om fargen holder seg gjennom vask, gnissing, svette og lys. Dårlig fargeekthet betyr også at fargestoff vandrer mot huden.

Hvor mange vask og bruk et plagg faktisk tåler. Den eneste kvalitetsmålingen som direkte oversettes til kroner per bruk.

Fukttransport, luftgjennomtrengelighet og termisk komfort. Det som avgjør om plagget føles godt, målt i stedet for påstått.

Martindale-sykluser, strekkfasthet og nupper. Bestemmes av fibertype, garnvridning og stoffkonstruksjon — ikke av pris.

Dimensjonsendring ved vask og gjenoppretting etter strekk. Den vanligste grunnen til at et plagg legges bort før det er slitt ut.

Farging og etterbehandling er der tekstilindustriens vann- og kjemikalieforbruk faktisk ligger.

Fiberblandinger er hovedhindringen: en bomull/polyester-blanding kan i praksis ikke materialgjenvinnes i dag.

Fiberfragmenter som løsner ved vask og bruk. Gjelder alle fibre, men syntetene brytes ikke ned — og fragmentene inhaleres innendørs.

LCA-tall for plagg. Nyttig for å se hvilket steg som faktisk dominerer — og for å avsløre påstander som ikke tåler regnestykket.

Hva som skjer med fiberen etter bruk. Naturfibre brytes ned — men ikke nødvendigvis når de er kjemisk behandlet.