Tekstil, hud og kvalitet

Verdens mest brukte naturfiber. Pustende og hudvennlig i seg selv — spørsmålet er nesten alltid hva som er gjort MED den.

Ullimitasjon av polyakrylnitril. Piller lett, og restakrylnitril er et kjent spørsmål.

Markedsføres som naturfiber, men er kjemisk regenerert cellulose — samme prosess som viskose.

Gir stretch, men degraderes av svette, varme og vask — ofte det som avgjør hvor lenge et plagg holder formen.

Bastfiber med høy strekkfasthet og lavt innsatsbehov i dyrking. Røyting og bleking er de kjemisk kritiske stegene.

Bastfiber fra lin. Sterkt vått, svært slitesterkt, lite behov for kjemisk etterbehandling — men krøller.

Regenerert cellulose i lukket løsemiddelkretsløp (NMMO). Alternativet til viskose når prosesskjemien er problemet.

Slitesterk syntet i sportstøy og strømper. Restmonomer kaprolaktam og impregnering er de aktuelle problemstillingene.

Billigst, sterkest, mest brukt. Bærer restmonomerer og dispersjonsfarger, og er hovedkilden til mikrofiberutslipp fra vask.

rPET fra flasker eller tekstil. Løser råvarespørsmålet, ikke mikrofiberutslippet — og kan bære med seg forurensninger fra kilden.

Proteinfiber med lav friksjon mot hud. Ofte fremhevet ved eksem — evidensen er tynnere enn markedsføringen antyder.

Proteinfiber. Temperaturregulerende og luktresistent; ullkløe handler om fiberdiameter, ikke allergi. Superwash-behandlingen er den kjemiske haken.

Regenerert cellulose laget med karbondisulfid. Behagelig mot hud, men prosessen er den mest problematiske blant cellulosefibrene.

Bomull dyrket uten syntetiske plantevernmidler. Sier noe om dyrkingen, ikke nødvendigvis om kjemikaliene i etterbehandlingen.

Den klart hyppigste årsaken til tekstilallergi. Dispersjonsfargene (til polyester) sitter dårlig fast og vandrer ut i svette.

Nikkel i knapper og glidelåser, krom i skinn, antimon fra polyester. Nikkelallergi er den vanligste kontaktallergien i Europa.

Nanosølv, triklosan og kvartære ammoniumforbindelser mot lukt. Vaskes ut, påvirker hudmikrobiomet og driver resistens.

Klor- eller peroksidbleking pluss optiske hvitemidler (fluorescerende). Svekker fiberen og gir en kjent, om enn sjelden, allergikilde.

Bromerte og fosfororganiske flammehemmere. Krav i barnenattøy og arbeidstøy, men flere er hormonforstyrrende.

«Easy-care», «non-iron» og «wrinkle-free» betyr som regel harpiks som avgir formaldehyd. Klassisk kilde til kontakteksem.

Kromgarving dominerer og gir kromallergi-risiko og tungt avløpsvann; vegetabilsk garving er alternativet.

Softenere, plastisol-trykk og PVC-detaljer. Ftalater er hormonforstyrrende og finnes særlig i trykk på barneklær.

Vaske- og dispergeringsmidler i produksjonen. NPE brytes ned til hormonforstyrrende nonylfenol og er REACH-begrenset.

Vann- og smussavvisende behandling (DWR). Persistent, bioakkumulerende og under utfasing i EU — det tydeligste «utelukkes»-kandidatet.

Fargestoffet bindes kovalent til cellulosen. God fargeekthet og lite migrasjon — men høyt salt- og vannforbruk.

Klor-Hercosett-behandling som fjerner ullas krympeevne ved å kle fiberen i polymer. Gir maskinvaskbar ull — og AOX-utslipp.

Martindale-sykluser, strekkfasthet og nupper. Bestemmes av fibertype, garnvridning og stoffkonstruksjon — ikke av pris.

Om fargen holder seg gjennom vask, gnissing, svette og lys. Dårlig fargeekthet betyr også at fargestoff vandrer mot huden.

Fukttransport, luftgjennomtrengelighet og termisk komfort. Det som avgjør om plagget føles godt, målt i stedet for påstått.

Dimensjonsendring ved vask og gjenoppretting etter strekk. Den vanligste grunnen til at et plagg legges bort før det er slitt ut.

Hvor mange vask og bruk et plagg faktisk tåler. Den eneste kvalitetsmålingen som direkte oversettes til kroner per bruk.

Fiberblandinger er hovedhindringen: en bomull/polyester-blanding kan i praksis ikke materialgjenvinnes i dag.

LCA-tall for plagg. Nyttig for å se hvilket steg som faktisk dominerer — og for å avsløre påstander som ikke tåler regnestykket.

Hva som skjer med fiberen etter bruk. Naturfibre brytes ned — men ikke nødvendigvis når de er kjemisk behandlet.

Farging og etterbehandling er der tekstilindustriens vann- og kjemikalieforbruk faktisk ligger.

Fiberfragmenter som løsner ved vask og bruk. Gjelder alle fibre, men syntetene brytes ikke ned — og fragmentene inhaleres innendørs.