← Fibre

Viskose og rayon

Krever dokumentasjon svak evidens 2 studier · oppslaget skrevet 2026-08-29
Regenerert cellulose laget med karbondisulfid. Behagelig mot hud, men prosessen er den mest problematiske blant cellulosefibrene.

Viskose (rayon) er en regenerert cellulosefiberfremstilt ved å løse opp trecellulose med karbondisulfid (CS₂) og spinne den ut på nytt. Produksjonsprosessen er den mest kjemikalieintensive blant cellulosefibrene, med kjente utslippsproblemer knyttet til CS₂ og svovelhydrogen. Evidensgrunnlaget for dette oppslaget er foreløpig svært tynt: én studie fra 2025 undersøker hybridgarn der viskose kombineres med polyester, men behandler ikke miljø- eller helseaspektene ved produksjonen.

Den tilgjengelige studien (Textile Research Journal, 2025) viser at core-spun-hybridgarn med polyesterkjerne og viskoselomme utenpå gir bedre bristestyrke og kortere tørketid enn rent viskosegarn, samtidig som viskoseoverflaten bevarer det myke håndlaget og absorpsjonsevnen som gjør fiberen populær mot hud. Siro-spun-varianten ble også testet. Konkrete tallverdier (N/cm², minutter) er ikke oppgitt i sammendraget, noe som hindrer kvantitative minstekrav. Viktig: hybridkonstruksjonen forbedrer ytelsesprofilen, men løser ikke råvareproblemet — CS₂-prosessen gjelder uansett viskosedelen av garnet.

Hva som er uavklart er betydelig. Vi mangler evidens om hudpåvirkning fra restmonomerer eller kjemikalierester i ferdig plagg, dokumentasjon på miljøbelastning fra ulike produsenter, og sammenligningsdata mot alternativ som lyocell (Tencel), som bruker lukket kretsløp uten CS₂. Én studie om garnkonstruksjon er ikke tilstrekkelig grunnlag for en fullstendig innkjøpsdom om fiberkategorien som helhet.

Konsekvens for innkjøp

Spør leverandøren

Evidensen (2)

In-situ hydrothermally immobilization of nano palladium for cutting-edge of multi-finishing viscose textile with enhancing the durability

Journal of Industrial Textiles 1. mai 2025 OpenAlex 10.1177/15280837251345839
Metode

Laboratoriestudie der palladium-nanopartikler (PdNPs) ble felt ut direkte i viskosestoff ved hydrotermisk behandling i henholdsvis surt og alkalisk medium. Stoffet ble i tillegg kationisert med diallyldimetylammoniumklorid (Q-viskose) for å øke opptaket. Ytelsen ble målt som UV-beskyttelsesfaktor (UPF — hvor mye UV-stråling stoffet stanser) og som drapsrate mot bakterier og sopp, før og etter ti gjentatte vaskesykluser. Partikkelstørrelsen i løsningen var 6,9 og 10,3 nanometer, mens det på selve stoffet ble observert aggregerte palladiumklumper.

Funn

Kationisert viskose oppnådde UPF 38,9–49,7, altså «meget god til utmerket» UV-blokkering, mot ubehandlet viskose som referanse. Etter ti vask falt UPF til 20,3–33,6 — fortsatt god, men klart redusert. Den antimikrobielle effekten startet på 85,4–87,8 % drept mikrobiell masse og falt til 58,9–61,2 % etter ti vask. Behandlingen ga også en synlig bivirkning: stoffet ble gulbrunt, og mørkere på Q-viskose.

Hva det betyr for innkjøp

Dette er en typisk «funksjonsfinish» der effekten er reell ved levering, men halveres innenfor ti vask — altså langt under et plaggs normale levetid. Krev at enhver leverandør som markedsfører UV-beskyttelse eller antimikrobiell effekt oppgir målt verdi etter minst 20–50 vask (ISO 6330 vaskesyklus) og ikke bare på nytt stoff, og be spesifikt om hva den aktive substansen er. Tungmetallbaserte nanofinisher på viskose bør avvises for hverdagsplagg: du betaler for en egenskap som forsvinner, og sitter igjen med misfarging og et metall som vaskes ut i avløpet.

Forbehold

Studien måler ikke hudkontakt, migrasjon av palladium til hud eller svette, og ti vaskesykluser sier ingenting om hva som skjer etter 50; drapsrate i petriskål er heller ikke det samme som luktkontroll på kropp.

Effect of hybrid yarn configurations on moisture management, permeability, and mechanical performance of polyester–viscose knitted fabrics

Textile Research Journal 24. juni 2025 OpenAlex 10.1177/00405175251347625
Metode

Eksperimentell studie der hybridgarn ble produsert med to spinneteknikker — core-spun (polyesterkjerne, viskoselomme) og siro-spun — og sammenlignet med konvensjonelle ringgarn av 100 % polyester og 100 % viskose. Av garnene ble det strikket 1×1 ribbstoffer som ble testet for bristestyrke, elongasjon, fuktighetsbehandling (moisture management), luftgjennomtrengelighet, vanndampgjennomtrengelighet og tørketid.

Funn

Hybridgarn forbedret stoffstyrken og kortere tørketid sammenlignet med 100 % viskose. Core-spun-garn med viskoselomme utenpå og polyesterkjerne inni ga best kombinasjon av styrke og tørkeegenskaper. Fukttransport og komfortegenskaper ble forbedret sammenlignet med rent polyester ved at viskoseoverflaten bidrar til bedre håndlag og absorpsjon. Eksakte tall (N/cm², minutter) er ikke oppgitt i sammendraget.

Hva det betyr for innkjøp

Core-spun-konstruksjon med viskose utenpå og polyester inni er en dokumentert vei til plagg som kombinerer viskosets myke håndlag mot huden med polyesterens styrke og raskere tørking. Be leverandøren spesifisere garnkonstruksjonstype (core-spun vs. ring-spun) og oppgi bristestyrke (ISO 13938) og tørketid — ikke bare fibersammensetning i prosent.

Forbehold

Studien oppgir ikke konkrete tallverdier i sammendraget, noe som svekker muligheten til å sette kvantitative minstekrav. Viskose er i seg selv produsert med karbondisulfid (CS₂); hybridkonstruksjonen løser ikke råvarespørsmålet, bare ytelsesprofilen.