In-situ hydrothermally immobilization of nano palladium for cutting-edge of multi-finishing viscose textile with enhancing the durability
Laboratoriestudie der palladium-nanopartikler (PdNPs) ble felt ut direkte i viskosestoff ved hydrotermisk behandling i henholdsvis surt og alkalisk medium. Stoffet ble i tillegg kationisert med diallyldimetylammoniumklorid (Q-viskose) for å øke opptaket. Ytelsen ble målt som UV-beskyttelsesfaktor (UPF — hvor mye UV-stråling stoffet stanser) og som drapsrate mot bakterier og sopp, før og etter ti gjentatte vaskesykluser. Partikkelstørrelsen i løsningen var 6,9 og 10,3 nanometer, mens det på selve stoffet ble observert aggregerte palladiumklumper.
Kationisert viskose oppnådde UPF 38,9–49,7, altså «meget god til utmerket» UV-blokkering, mot ubehandlet viskose som referanse. Etter ti vask falt UPF til 20,3–33,6 — fortsatt god, men klart redusert. Den antimikrobielle effekten startet på 85,4–87,8 % drept mikrobiell masse og falt til 58,9–61,2 % etter ti vask. Behandlingen ga også en synlig bivirkning: stoffet ble gulbrunt, og mørkere på Q-viskose.
Dette er en typisk «funksjonsfinish» der effekten er reell ved levering, men halveres innenfor ti vask — altså langt under et plaggs normale levetid. Krev at enhver leverandør som markedsfører UV-beskyttelse eller antimikrobiell effekt oppgir målt verdi etter minst 20–50 vask (ISO 6330 vaskesyklus) og ikke bare på nytt stoff, og be spesifikt om hva den aktive substansen er. Tungmetallbaserte nanofinisher på viskose bør avvises for hverdagsplagg: du betaler for en egenskap som forsvinner, og sitter igjen med misfarging og et metall som vaskes ut i avløpet.
Studien måler ikke hudkontakt, migrasjon av palladium til hud eller svette, og ti vaskesykluser sier ingenting om hva som skjer etter 50; drapsrate i petriskål er heller ikke det samme som luktkontroll på kropp.