đŸ§” Tekstil fiber · kjemi · kvalitet
← Fibre

Silke

For tynt grunnlag svak evidens 2 studier · oppslaget skrevet 2026-09-08
Proteinfiber med lav friksjon mot hud. Ofte fremhevet ved eksem — evidensen er tynnere enn markedsfþringen antyder.

Silke fremheves ofte som hudvennlig ved eksem og sensitiv hud, med henvisning til glatt overflate og lav friksjon. Under dette emnet finnes per i dag Ă©n studie, og den handler ikke om hud i det hele tatt — den handler om farging. Grunnlaget for Ă„ hevde en hudmessig fordel ved silke er derfor ikke dokumentert her.

Den ene studien er en laboratoriestudie der pigment fra annattofrĂž (Bixa orellana) ble ekstrahert med fire lĂžsemidler og tre teknikker, og brukt til Ă„ farge bomull, silke og skinn ved 60 °C i 40 minutter uten beisemiddel. Silke tok fargen godt: CIE L*a*b* 88,65 / −1,35 / 62,85, altsĂ„ en lys gul tone. Bakteriereduksjonen pĂ„ de fargede materialene lĂ„ pĂ„ 85,25 % mot Staphylococcus sp., 76,69 % mot Vibrio, 75,83 % mot Pseudomonas og rundt 74 % mot Klebsiella og Micrococcus. Effekten kom fra fargestoffet selv, ikke fra et tilsatt biocid. Økt UPF ble rapportert for bomull og skinn — ikke for silke.

Det som ikke er mĂ„lt, er alt det som avgjĂžr et innkjĂžp. Studien rapporterer ingen vaskeekthet, lysekthet eller gnissingsekthet, og bakterietallene er mĂ„lt pĂ„ nyfarget stoff i laboratorium — ikke etter vask og ikke pĂ„ hud. Ingen hudirritasjonstesting er utfĂžrt. Og fremfor alt: ingen studie under dette emnet har undersĂžkt silke mot eksem, klĂže, friksjon eller termisk komfort. PĂ„standen i markedsfĂžringen stĂ„r altsĂ„ forelĂžpig uten dekning i dette materialet — den er verken bekreftet eller motbevist. Behandle silke som en fiber du kjĂžper pĂ„ ordinĂŠre kvalitetskrav, ikke som et medisinsk argument, inntil det finnes kliniske data.

Konsekvens for innkjĂžp

SpĂžr leverandĂžren

Evidensen (2)

Enhancing sustainable silk Textiles: Optimization of teak leaf extract dyeing and antibacterial efficacy

Current Research in Green and Sustainable Chemistry 1. januar 2025 OpenAlex 10.1016/j.crgsc.2025.100457
Metode

Eksperimentell fargestudie der pigment ble ekstrahert fra unge teakblader (Tectona grandis) med 95 % etanol og brukt til Ă„ farge silke. Fargebetingelsene ble optimalisert systematisk over temperatur (30–100 °C), tid (10–60 minutter) og pH (3–11), og fargeresultatet mĂ„lt spektrofotometrisk med Lab*-verdier og K/S (et mĂ„l pĂ„ fargestyrke). Tre beisemidler — alun, jernsulfat og tinnklorid — ble testet i for-, sam- og etterbeising, og fargeekthet vurdert mot grĂ„skala; antibakteriell effekt ble mĂ„lt med agardiffusjon mot S. aureus og E. coli.

Funn

Forbeising med jernsulfat ga de dypeste nyansene og hĂžyeste fargestyrken, og bĂ„de vask- og lysekthet ble vurdert til ≄4 pĂ„ grĂ„skalaen (der 5 er best) — altsĂ„ akseptabelt nivĂ„ for kommersielle plagg. FTIR-spektroskopi bekreftet stabile farge–beisemiddelkomplekser gjennom molekylĂŠr koordinasjon. Den antibakterielle effekten var derimot marginal, med hemmingssoner under 0,20 cm, som forfatterne selv tilskriver rester av bioaktive forbindelser snarere enn en reell funksjon.

Hva det betyr for innkjĂžp

Naturfarget silke kan altsĂ„ nĂ„ fargekthet ≄4, men bare med riktig beisemiddel — og beisemidlene her er metallsalter (jern, tinn, aluminium), sĂ„ «plantefarget» er ikke det samme som metallfritt. Krev fargekthetsrapport etter ISO 105-C06 og ISO 105-B02 med tallverdi, og be om deklarasjon av beisemiddel og restmetallinnhold i det ferdige stoffet. Ikke bruk «antibakteriell» som salgsargument for plantefarget tekstil; studien viser at effekten er for svak til Ă„ bety noe i praksis.

Forbehold

Studien er gjort pÄ laboratorieprÞver av silke uten gjentatte industrivask, uten svetteekthetstest (ISO 105-E04) og uten hudtesting, og hemmingssoner i agar sier ingenting om lukt eller bakterievekst i et brukt plagg.

Sustainable dyeing of cotton, silk and leather using natural dye from Bixa orellana seeds: extraction, optimization and assessment of antibacterial activity

Frontiers in Chemistry 2. mai 2025 OpenAlex 10.3389/fchem.2025.1474160
Metode

Laboratoriestudie der pigment ble ekstrahert fra frÞ av Bixa orellana (annatto) med fire lÞsemidler (vann, metanol, etanol, etanol:metanol 1:1) og tre teknikker: direkte varme, ultralydbad (USB) og ultralydprobe. Ekstraktet ble karakterisert med UV-Vis-spektrofotometri og FTIR, og deretter brukt til Ä farge bomullsstoff, silkestoff og skinn ved 60 °C i 40 minutter uten beisemiddel (mordant). Farge ble mÄlt som CIE Lab*-verdier (lyshet, rÞd-grÞnn, gul-blÄ akse), og prÞvene ble testet for bakteriereduksjon og for UPF (ultraviolet protection factor).

Funn

HĂžyest fargeutbytte kom med metanol som lĂžsemiddel, 5 g frĂž, 60 °C i 60 minutter i ultralydbad. Fargede materialer fikk L*/a*/b* pĂ„ 80,95/4,52/75,35 for bomull, 88,65/−1,35/62,85 for silke og 79,55/15,35/66,45 for skinn – altsĂ„ gul-oransje pĂ„ alle tre substratene. Bakteriereduksjonen var 85,25 % mot Staphylococcus sp., 76,69 % mot Vibrio, 75,83 % mot Pseudomonas, 74,24 % mot Klebsiella og 74,21 % mot Micrococcus, og bĂ„de skinn og bomull fikk Ăžkt UV-beskyttelse.

Hva det betyr for innkjĂžp

Naturfarging pĂ„ bomull og silke uten metallbeis er interessant fordi det fjerner bĂ„de tungmetallbeis (alun, jern, krom) og de syntetiske fargestoffene fra prosessen – men studien sier ingenting om hvor lenge fargen sitter. Skal du kjĂžpe plantefargede plagg, still kravet i form av fargeekthet, ikke fargekilde: krev ISO 105-C06 (vask), ISO 105-X12 (gnissing) og ISO 105-B02 (lys) med tallfestede grader, og be om Ă„ fĂ„ oppgitt om beisemiddel er brukt og hvilket. Merk ogsĂ„ at den antibakterielle effekten her kommer fra fargestoffet selv og ikke fra en tilsatt biocid – det er en fordel, men det er ikke noe du bĂžr markedsfĂžre uten dokumentasjon pĂ„ at effekten overlever vask.

Forbehold

Studien mÄler bakteriereduksjon pÄ nyfarget stoff i laboratorium, ikke etter vask eller pÄ hud, og det er ikke rapportert vaskeekthet, lysekthet eller hudirritasjonstesting for noen av de tre materialene.