Enhancing sustainable silk Textiles: Optimization of teak leaf extract dyeing and antibacterial efficacy
Eksperimentell fargestudie der pigment ble ekstrahert fra unge teakblader (Tectona grandis) med 95 % etanol og brukt til Ă„ farge silke. Fargebetingelsene ble optimalisert systematisk over temperatur (30â100 °C), tid (10â60 minutter) og pH (3â11), og fargeresultatet mĂ„lt spektrofotometrisk med Lab*-verdier og K/S (et mĂ„l pĂ„ fargestyrke). Tre beisemidler â alun, jernsulfat og tinnklorid â ble testet i for-, sam- og etterbeising, og fargeekthet vurdert mot grĂ„skala; antibakteriell effekt ble mĂ„lt med agardiffusjon mot S. aureus og E. coli.
Forbeising med jernsulfat ga de dypeste nyansene og hĂžyeste fargestyrken, og bĂ„de vask- og lysekthet ble vurdert til â„4 pĂ„ grĂ„skalaen (der 5 er best) â altsĂ„ akseptabelt nivĂ„ for kommersielle plagg. FTIR-spektroskopi bekreftet stabile fargeâbeisemiddelkomplekser gjennom molekylĂŠr koordinasjon. Den antibakterielle effekten var derimot marginal, med hemmingssoner under 0,20 cm, som forfatterne selv tilskriver rester av bioaktive forbindelser snarere enn en reell funksjon.
Naturfarget silke kan altsĂ„ nĂ„ fargekthet â„4, men bare med riktig beisemiddel â og beisemidlene her er metallsalter (jern, tinn, aluminium), sĂ„ «plantefarget» er ikke det samme som metallfritt. Krev fargekthetsrapport etter ISO 105-C06 og ISO 105-B02 med tallverdi, og be om deklarasjon av beisemiddel og restmetallinnhold i det ferdige stoffet. Ikke bruk «antibakteriell» som salgsargument for plantefarget tekstil; studien viser at effekten er for svak til Ă„ bety noe i praksis.
Studien er gjort pÄ laboratorieprÞver av silke uten gjentatte industrivask, uten svetteekthetstest (ISO 105-E04) og uten hudtesting, og hemmingssoner i agar sier ingenting om lukt eller bakterievekst i et brukt plagg.