Resirkulert polyester

Systematisk litteraturgjennomgang av tilgjengelig teknologi for resirkulering av PET-holdige (polyetylen tereftalat) tekstiler. Studien kartlegger hele spekteret fra forbrenning og pyrolyse til mekanisk, termomekanisk, løsemiddelbasert og kjemisk resirkulering (glykolyse, hydrolyse, metanolyse, aminolyse, ammonolyse). Forfatterne vurderer også konsekvenser av fiberblandinger og forurensninger i kildematerialet.

I 2023 utgjorde PET 57 % av verdens fiberproduksjon på over 124 millioner tonn, men under 1 % av nye fibre kom fra brukte tekstiler. Kjemisk resirkulering – særlig glykolyse og enzymatisk hydrolyse – viser størst potensial for å gjenopprette jomfruelig monomerkvalitet, men er sensitive for forurensninger (fargestoffer, appretur, fiberblandinger). Fiberblandinger, spesielt bomull/PET, er den største enkeltbarrieren for alle resirkuleringsteknologier. Antall publikasjoner på feltet har økt markant de siste årene, noe som indikerer rask teknologimodning.

Gjennomgangen beskriver teknologier, ikke ferdig implementerte industrielle løsninger – de fleste kjemiske metodene er fortsatt i pilot- eller demofase. Miljøvurderinger (LCA) av de ulike teknologiene er knapt tilgjengelig, og studien understreker selv at disse mangler.

Eksperimentell studie der stoffer med 30 % mekanisk resirkulert polyesterfiber — resirkulert én, to eller tre ganger (rPES-1, rPES-2, rPES-3) — ble sammenlignet med jomfruelig polyester (PES). Mikrofiberutslipp (MPF, mikroplastfibre) ble målt under simulert slitasje med Martindale-apparat og ICI Pilling Box, og under vask etter ISO 4484-1:2023 (internasjonal standard for mikroplast fra tekstilkilder). Garnhårighet og fiberstruktur ble analysert for å kartlegge mekanismer.

Ved vask var det ingen klar forskjell mellom PES og rPES-1 (ca. 1,4 ganger høyere for rPES-1, innenfor usikkerhetsmargin). rPES-2 frigjorde imidlertid ca. 4,3 ganger og rPES-3 ca. 6,2 ganger mer MPF enn jomfruelig PES ved vask. Under tørrslitasje (Martindale/ICI) var mønsteret annerledes enn ved vask, noe som understreker at vektede konklusjoner basert på vasketester alene underestimerer total fiberavgivelse. Økt garnhårighet og fiberfragmentering med hver syklus bekreftet kumulativ strukturell nedbrytning.

Studien bruker 30 % rPES-innblanding som fast variabel — resultater kan avvike for stoffer med høyere eller lavere andel resirkulert fiber. Vasketestene er utført under standardiserte laboratoriebetingelser som ikke fullt ut gjenspeiler variasjon i forbrukervask (temperatur, vaskemiddel, maskintype).

LCA-studie (livsløpsanalyse) basert på ISO 14040/14044, med data fra faktisk produksjon i Kina i 2021. To typer resirkulert polyesterkorttålefiber (RPSF) ble sammenlignet med jomfruelig polyesterkorttålefiber (PSF): én produsert via flakespinning av PET-flasker («bottle flake spinning») og én via «popcorn spinning» (en prosess der brukte PET-produkter ekspanderes termisk til granulat). Miljøindikatorene globalt oppvarmingspotensial (GWP, kg CO₂-ekvivalenter), primær energibruk (PED, MJ) og vannforbruk (WU, liter) ble beregnet og sammenlignet mot PSF som referanse.

RPSF via popcorn spinning presterte best: GWP 48 % lavere, PED 46 % lavere og WU 33 % lavere enn jomfruelig PSF. RPSF via flakespinning ga også lavere miljøpåvirkning enn jomfruelig polyester, men i mindre grad enn popcorn spinning. Studien etablerte spesifikke karbonallokasjonsfaktorer for å håndtere flerbruk av råvaren, i tråd med internasjonale standarder.

LCA er sensitiv for systemgrenser og allokeringsprinsipper — resultatene gjelder spesifikt Kinas energimiks og produksjonsforhold i 2021 og er ikke direkte overførbare til europeisk eller global produksjon. Studien dekker ikke mikrofiberutslipp fra ferdige plagg i bruksfasen, som er en vesentlig miljøbelastning for polyester.