The Prevalence of Contact Allergy to Formaldehyde and Formaldehyde Releasers: A Systematic Review and Meta-Analysis
Systematisk oversikt og meta-analyse av 158 studier med til sammen 1 347 638 dermatittpasienter hentet fra PubMed, Embase og Web of Science frem til september 2025. Proporsjons-metaanalyse ble gjennomført med en random-effects-modell (tilnærming som tar høyde for variasjon mellom studier). Klinisk relevans – det vil si andelen positive patch-tester som faktisk forklarer pasientens hudsymptomer – ble vurdert separat. Fem vanlige formaldehyd-frigjørere (quaternium-15, 2-bromo-2-nitropropane-1,3-diol, diazolidinyl urea, DMDM hydantoin og imidazolidinyl urea) ble analysert som egne undergrupper.
Samlet prevalens for formaldehydallergi var 2,88 % (95 % konfidensintervall: 2,55–3,24 %); klinisk relevans var 41,57 %, noe som betyr at nær halvparten av positive tester skyldtes reell eksponering. Quaternium-15 hadde høyest klinisk relevans blant frigjørerne (55,67 %). Prevalensen var høyest i Nord-Amerika (6,8 %) og på sammenlignbart nivå hos barn (2,96 %) og voksne (2,61 %). Det var ingen signifikant forskjell mellom pasienter med og uten atopisk dermatitt (eksem).
Formaldehyd og formaldehyd-frigjørere brukes i «easy-care»- og «non-iron»-behandlinger av bomull og bomullsblandinger. Funnet av 2,88 % prevalens i en dermatologisk pasientpopulasjon, med høy klinisk relevans, innebærer at plagg med slike behandlinger utgjør en dokumentert risiko – særlig for kunder med sensitiv hud. Krav til leverandøren: formaldehydinnhold under 20 ppm (deler per million) for plagg som brukes mot hud, i tråd med OEKO-TEX Standard 100 klasse I/II, og dokumentasjon på at ingen formaldehyd-frigjørere er benyttet i etterbehandlingen.
Metaanalysen er basert på pasienter som allerede er henvist til hudpoliklinikk, og overrepresenterer dermed personer med kjente hudproblemer – prevalensen i normalbefolkningen er sannsynligvis lavere; studien sier heller ikke noe spesifikt om hvilke plaggtyper som er den primære eksponeringskilden.