đŸ§” Tekstil fiber · kjemi · kvalitet
← Fibre

Lin

Krever dokumentasjon svak evidens 1 studie · oppslaget skrevet 2026-08-27
Bastfiber fra lin. Sterkt vĂ„tt, svĂŠrt slitesterkt, lite behov for kjemisk etterbehandling — men krĂžller.

Lin er et bastfiber kjent for styrke, lav kjemikalieavhengighet og god slitestyrke, men det krÞller lett og har dokumenterte utfordringer med pilling. Evidensgrunnlaget for dette oppslaget bestÄr av én komparativ studie (2025) som tester pillingsresistens i vevde stoffer av lin, hamp og lin/hamp-blanding etter ISO 12945-2 pÄ Martindale-apparat.

Studien viser at rent lin presterer dĂ„rlig mot pilling: pillingsgrad 1,0 pĂ„ en skala 1–5 (der 5 er ingen pilling) gjennom hele testperioden fra 125 til 2000 Martindale-sykluser — altsĂ„ stabilt dĂ„rlig. Hamp var mest motstandsdyktig, mens lin/hamp-blanding startet pĂ„ 0,5 men endte pĂ„ 1,5 ved 2000 sykluser. Enzymatisk etterbehandling med BEIZYM UL lĂžftet linets pillingsgrad til 1,0 fra et enda lavere utgangspunkt, og hadde stĂžrst relativ effekt nettopp pĂ„ lin. Alle mĂ„lte verdier ligger likevel langt under det som typisk betraktes som akseptabelt for plagg utsatt for friksjon (≄ 3).

Hva som er uavklart er betydelig: studien dekker kun Ă©n vevbinding (lĂŠrred) og Ă©n garnfinhet (28 tex), og resultatene er ikke nĂždvendigvis overfĂžrbare til strikk, andre bindinger eller finere garn. Andre kvalitetsparametere for lin — som strekkstyrke, absorpsjon, antibakteriell effekt og kjemikaliebelastning i produksjon — er ikke dekket av den foreliggende evidensen. Konklusjonen om pilling er klar, men helhetsbildet av lin som fiber er ufullstendig dokumentert her.

Konsekvens for innkjĂžp

SpĂžr leverandĂžren

Evidensen (1)

Comparison of the Pilling Resistance of Linen and Hemp Woven Fabrics

Fibres and Textiles in Eastern Europe 1. mai 2025 OpenAlex 10.2478/ftee-2025-0003
Metode

Komparativ studie av pilling (nuppe-dannelse) i vevde stoffer av lin, hamp og lin/hamp-blanding, alle i lĂŠrred (plain weave) med 28 tex garnfinhet i bĂ„de renning og innslag. Pillingstester ble utfĂžrt pĂ„ Martindale-apparat (MESDAN-LAB, Code 2561E) i henhold til standard LST EN ISO 12945-2:2000 ved 125, 500, 1000 og 2000 sykluser. Pillingsgrad vurderes pĂ„ skala 1–5, der 5 er ingen pilling og 1 er intens pilling. Stoffene ble testet bĂ„de uten og med enzymatisk anti-pillings-etterbehandling (enzymet BEIZYM UL).

Funn

Linhamp-blanding falt fra pillingsgradene 0,5 etter 125 sykluser til 1,5 etter 2000 sykluser, mens rent lin holdt seg stabilt pĂ„ 1,0 gjennom hele testperioden — altsĂ„ dĂ„rligere utgangsverdi, men stabilt. Hampstoff viste seg mest motstandsdyktig mot pilling. Enzymatisk etterbehandling med BEIZYM UL lĂžftet pillingsgarden for linstoff til 1,0 og for hamp/blanding til 0,5. Den enzymatiske behandlingen hadde stĂžrst positiv effekt pĂ„ lin og minst pĂ„ hamp, fordi hamp i utgangspunktet allerede er robust.

Hva det betyr for innkjĂžp

Hamp og linhamp-blandinger er et faktabasert alternativ til rent lin dersom pilling-motstand er et krav. En leverandĂžr bĂžr kunne fremlegge Martindale-testrapport etter ISO 12945-2 med minst 2000 sykluser. Krav til leverandĂžr: pillingsgrad ≄ 3 (ISO 12945-2) etter 2000 Martindale-sykluser; spesifiser om enzymatisk etterbehandling er brukt, da dette pĂ„virker utgangsverdien. Hamp er ogsĂ„ relevant Ă„ vurdere der plaggene utsettes for regelmessig friksjon (bukser, jakker).

Forbehold

Studien mÄler kun pilling i én vevbinding (lÊrred) og én garnfeinhet; resultatene er ikke nÞdvendigvis overfÞrbare til strikk, andre bindinger eller finere/grovere garn.