Lyocell og modal

For tynt grunnlag svak evidens 2 studier · oppslaget skrevet 2026-08-26

Regenerert cellulose i lukket løsemiddelkretsløp (NMMO). Alternativet til viskose når prosesskjemien er problemet.

Lyocell og modal er regenererte cellulosefibrer fremstilt i et lukket løsemiddelkretsløp med N-metylmorfolin-N-oksid (NMMO). Det lukkede kretsløpet skiller dem prosessmessig fra konvensjonell viskose, der løsemidler slipper ut i avløp. Evidensgrunnlaget under dette emnet består foreløpig av én laboratoriestudie, og konklusjoner om fiberens generelle egenskaper må trekkes med stor forsiktighet.

Den foreliggende studien undersøker flammehemming av lyocellstoff med et biobasert middel kalt PALA (syntetisert av fytinsyre og L-arginin), tilsatt i samme bad som reaktivfarger. Alle tre fargevarianter (rød, gul, blå) oppnådde en LOI-verdi over 49,5 % rett etter behandling – mot typisk ~18 % for ubehandlet bomull. Etter 50 vaskesykluser lå LOI fortsatt over 30,0 %, noe som tilsvarer et nivå som tilfredsstiller mange krav til flammehemmende plagg. Kjeglekalorimetri viste redusert toppverdi for varmeavgivelseshastighet sammenlignet med ubehandlet lyocell, mens total varmeavgivelse var tilnærmet uendret. Et interessant bifunn var at PALA økte fargedybden (K/S 11,5 for blå variant) noe sammenlignet med kontrollprøver uten farging.

Flere forhold er uavklart. Studien er utelukkende gjennomført i laboratorium på én lyocellkvalitet, og overførbarheten til andre vevtyper og garnkonstruksjoner er ikke dokumentert. Viktigst for en klesbutikk: det foreligger ingen data om PALA-migrasjon til svette, hudkontakt eller toksikologisk profil for nedbrytningsprodukter. Fiberen lyocell som sådan – slitestyrke, krympeatferd, pillingmotstand, komfort mot hud – er ikke undersøkt i den tilgjengelige evidensen. Beslutninger om lyocell/modal som generell fibertype bør derfor støttes av ytterligere dokumentasjon.

Konsekvens for innkjøp

Krever dokumentasjon For plagg med flammehemmingskrav (f.eks. barnenattøy, arbeidstøy): krev dokumentert LOI ≥ 30 % etter 50 vaskesykluser, målt etter ISO 6940/6941. moderat
Krever dokumentasjon Dersom flammehemmende behandling er brukt: krev dokumentasjon på at aktive kjemikalier ikke inneholder bromerte eller fosfororganiske forbindelser under reguleringspress i EU, og at leverandøren kan oppgi toksikologisk profil for behandlingsmidlet og dets nedbrytningsprodukter. svak

Spør leverandøren

Kan dere fremlegge LOI-testrapport (ISO 6940/6941) og kjeglekalorimetridata (ISO 5660) for det aktuelle stoffet etter 50 vaskesykluser?
Hvilken flammehemmende behandling er brukt, og foreligger det toksikologiske data eller migrasjonsstudier for kontakt med hud og svette?
Kan dere dokumentere at produksjonsprosessen bruker lukket NMMO-kretsløp med gjenvinningsgrad, og at stoffet oppfyller OEKO-TEX Standard 100 for hudkontakt?

Evidensen (2)

Influence of Plasma Modification of Natural Fabrics on the Disperse Dye Fastness

High Energy Chemistry 23. november 2024 OpenAlex 10.1134/s0018143924700796

Metode

Prosesstudie av forbehandling av naturfibre før direkte digitaltrykk. Bomullsstoffer og Tencel (lyocell av eukalyptusfiber) ble behandlet med ikke-likevekts lavtemperaturplasma — kapasitivt koblet radiofrekvensutladning i luft — og deretter trykket med dispersjonsfarger. Fargeektheten mot vask ble målt og sammenlignet med ubehandlet stoff ved varierende plasmaeffekt.

Funn

Ved 2000 watt plasmaeffekt økte vaskeektheten med opptil 82 % sammenlignet med ubehandlet stoff. Effekten gjaldt begge fibertypene, altså både bomull og lyocell, som normalt er dårlige verter for dispersjonsfarger (disse er utviklet for polyester). Sammendraget oppgir ikke hvilken vaskeekthetsstandard som ble brukt eller absolutte gråskalaverdier.

Hva det betyr for innkjøp

Dispersjonsfarger på cellulosefibre er en dårlig kombinasjon fordi fargen ikke bindes kjemisk og derfor vandrer ut i vask og svette — mot huden. Studien viser at prosessjustering kan bøte på det, men den bekrefter samtidig at problemet finnes. For trykte plagg i bomull, lyocell eller viskose bør du kreve reaktivfarging eller pigmenttrykk med dokumentert bindemiddel, og be om testrapport på vaskeekthet (ISO 105-C06) og svetteekthet (ISO 105-E04) med minimum gråskalaverdi 4 for både fargeendring og overføring.

Forbehold

«Opptil 82 % forbedring» er en relativ forbedring uten oppgitt utgangspunkt, og studien måler bare vaskeekthet — ikke svette-, gnissings- eller lysekthet, som er de som avgjør om fargestoff havner på hud.

A Multifunctional Finishing Strategy for Lyocell Fabric Integrating Durable Flame Retardancy and Enhanced Dyeing Performance via One‐Bath Process

Journal of Applied Polymer Science 13. august 2026 OpenAlex 10.1002/app.71369

Metode

Laboratoriestudie der et biobasert flammehemmende middel (PALA, syntetisert av fytinsyre og L-arginin) ble kombinert med reaktivfarger i ett felles badetrinn på lyocellstoff. Tre fargevarianter (rød, gul, blå) ble testet. Flammehemming ble målt som LOI-verdi (Limiting Oxygen Index – den laveste oksygenkonsentrasjonen som holder forbrenning i gang; høyere tall betyr vanskeligere å antenne) og med kjeglekalorimetri. Vaskeholdbarhet ble kontrollert etter 50 vaskesykluser. Fargedybde ble kvantifisert som K/S-verdi (fargedybde, høyere er mørkere).

Funn

Startverdi for LOI oversteg 49,5 % for alle tre fargevarianter; etter 50 vask lå LOI fortsatt over 30,0 % (ren bomull ligger typisk rundt 18 %). Kjeglekalorimetri viste lavere toppverdi for varmeavgivelseshastighet sammenlignet med ubehandlet lyocell, mens total varmeavgivelse var omtrent uendret. K/S-verdien for den blå varianten nådde 11,5, og alle fargede prøver hadde marginalt høyere fargedybde enn kontrollprøven som kun var flammehemmet uten farging – altså øker PALA faktisk fargeopptak.

Hva det betyr for innkjøp

For plagg med flammehemmingskrav (barnenattøy, arbeidstøy) viser studien at lyocell kan behandles med et biobasert, klorgebyrfritt system som holder kravet etter 50 vask – tilsvarende minst to–tre års normalbruk. Krev at leverandøren dokumenterer LOI ≥ 30 % etter 50 vaskesykluser i henhold til ISO 6940/6941, og be om kjeglekalorimetridata (ISO 5660). Biobasert flammehemmer er et pluss dersom merkevaren vil unngå bromerte eller fosfororganiske forbindelser som er under reguleringspress i EU.

Forbehold

Studien er gjennomført i laboratorium og oppgir ikke hudkontakt, migrasjon av PALA til svette eller evt. toksikologisk profil for nedbrytningsprodukter. Kun én leverandørs lyocellkvalitet er testet, og overførbarheten til andre vevtyper og garnkonstruksjoner er ikke dokumentert.