Influence of Plasma Modification of Natural Fabrics on the Disperse Dye Fastness
Prosesstudie av forbehandling av naturfibre før direkte digitaltrykk. Bomullsstoffer og Tencel (lyocell av eukalyptusfiber) ble behandlet med ikke-likevekts lavtemperaturplasma â kapasitivt koblet radiofrekvensutladning i luft â og deretter trykket med dispersjonsfarger. Fargeektheten mot vask ble mĂĽlt og sammenlignet med ubehandlet stoff ved varierende plasmaeffekt.
Ved 2000 watt plasmaeffekt økte vaskeektheten med opptil 82 % sammenlignet med ubehandlet stoff. Effekten gjaldt begge fibertypene, altsü büde bomull og lyocell, som normalt er dürlige verter for dispersjonsfarger (disse er utviklet for polyester). Sammendraget oppgir ikke hvilken vaskeekthetsstandard som ble brukt eller absolutte grüskalaverdier.
Dispersjonsfarger pĂĽ cellulosefibre er en dĂĽrlig kombinasjon fordi fargen ikke bindes kjemisk og derfor vandrer ut i vask og svette â mot huden. Studien viser at prosessjustering kan bøte pĂĽ det, men den bekrefter samtidig at problemet finnes. For trykte plagg i bomull, lyocell eller viskose bør du kreve reaktivfarging eller pigmenttrykk med dokumentert bindemiddel, og be om testrapport pĂĽ vaskeekthet (ISO 105-C06) og svetteekthet (ISO 105-E04) med minimum grĂĽskalaverdi 4 for bĂĽde fargeendring og overføring.
ÂŤOpptil 82 % forbedringÂť er en relativ forbedring uten oppgitt utgangspunkt, og studien mĂĽler bare vaskeekthet â ikke svette-, gnissings- eller lysekthet, som er de som avgjør om fargestoff havner pĂĽ hud.