PFAS og impregnering

Miljøkjemisk feltstudie av sidekjede-fluorerte polymerer (SCFP) — den PFAS-klassen som brukes som vann- og smussavvisende behandling på funksjonstekstiler. Avløpsvann fra tekstilproduksjon og fra det kommunale renseanlegget i Burlington, North Carolina, ble analysert med målrettet analyse, TOP-assay og THP-assay (metoder som oksiderer eller hydrolyserer forløperstoffer slik at de kan måles som kjente PFAS), samt ultrafiltrering og AF4 (asymmetrisk feltstrømningsfraksjonering) for å bestemme partikkelstørrelse. Massebalanse ble beregnet for hvor PFAS ender opp: i renset utløpsvann eller i slam.

Tekstilproduksjonen i renseanleggets nedslagsfelt bidro med en PFAS-belastning som langt oversteg husholdningenes, med opptil 12 000 000 nanogram per liter (ng/L) etter oksidasjon i TOP-assayet. De dominerende forløperne hadde 6:2-fluortelomer-funksjonalitet og forelå som kolloider med hydrodynamisk diameter rundt 100 nanometer — altså selve polymerpartiklene, ikke bare oppløste småmolekyler. Mesteparten av SCFP som forlot anlegget fulgte slammet, ikke utløpsvannet, med samlet PFAS opp til 150 000 ng/g (nanogram per gram) i slam — som spres på jordbruksareal.

Dette er avløpskjemi fra ett geografisk område, ikke måling av PFAS-avgivelse fra ferdige plagg under bruk eller ved hudkontakt, og sier ingenting om hvor mye som vandrer fra jakke til bruker.

Tverrsnittsanalyse av biomonitoreringsdata fra tolv barnekohorter i det amerikanske ECHO-konsortiet, med målinger av 14 ulike per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) i blod hos 3 043 gravide kvinner. Geometriske gjennomsnitt ble beregnet etter etnisitet og utdanningsnivå, og multivariabel lineær regresjon estimerte prosentvis forskjell i log-transformerte PFAS-nivåer. Modellene ble justert for kohort, mors alder, trimester, prøveår, paritet, kroppsmasseindeks, fiskekonsum og amming. Logistisk regresjon ble brukt til å vurdere odds for i det hele tatt å ha påvisbare nivåer.

PFAS ble påvist bredt i hele utvalget, altså også hos foster og nyfødte. Sammenlignet med hvite mødre hadde svarte mødre lavere PFOA (−23 %; 95 % konfidensintervall −29 til −16) og PFHxS (−23 %; −29 til −14), mens asiatiske mødre hadde markant høyere langkjedede forbindelser: PFDA +60 % (36 til 89) og PFUnDA +95 % (63 til 134). Høyere utdanning var assosiert med høyere nivåer av de fleste analyttene, og fiskekonsum var en signifikant prediktor, men forklarte ikke forskjellen for asiatiske mødre.

Studien knytter ikke eksponeringen til noen bestemt kilde og nevner ikke klær i det hele tatt; forskjellene mellom grupper er assosiasjoner i et amerikansk utvalg og kan ikke overføres direkte til norske forbrukere.

Prospektiv kohortstudie i PROTECT-kohorten i Puerto Rico med 548 gravide. Konsentrasjonen av seks per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) ble målt i mors serum i uke 16–20, og blodtrykket ble målt to ganger, i uke 16–20 og uke 24–28. Sammenhengene ble analysert med multivariabel lineær regresjon for kontinuerlig systolisk og diastolisk trykk, pulstrykk (PP) og middelarterietrykk (MAP), logistisk regresjon for hypertensjon som ja/nei-utfall, og quantile g-computation for å vurdere blandingseffekten av alle seks stoffene samlet.

PFOA, PFOS, PFHxS og PFNA ble påvist i over 50 % av prøvene; PFDeA og PFUA i 25–50 %. Den samlede PFAS-blandingen var forbundet med mer enn dobling av oddsen for hypertensjon i uke 24–28 (OR = 2,14; 95 % konfidensintervall 1,32–3,46), og svakere med høy MAP (OR = 1,50; KI 0,96–2,36) og høyt pulstrykk tidlig i svangerskapet (OR = 1,54; KI 0,82–2,92) — de to siste med konfidensintervaller som krysser 1 og dermed ikke statistisk sikre. Effektene var størst blant førstegangsfødende og kvinner med jentefoster; enkeltstoffenes estimater var positive, men upresise.

Studien måler PFAS i blod uten å knytte eksponeringen til noen kilde — impregnerte tekstiler er én av mange veier, sammen med mat, drikkevann og emballasje — og den viser assosiasjon, ikke årsak, i én geografisk kohort med kjent høy PFAS-belastning.

Fem organosilansorbindelser med ulike funksjonelle grupper (fluorert alkyl C6, lang alkyl, benzyl — med og uten esterlenker via tiol-Michael-addisjon) ble syntetisert og påført bomullsstoff med en standard pad-dry-cure-prosess (klopp-tørk-herd). Hydrofobisitet ble målt som vannkontaktvinkel (WCA) og oljekontaktvinkel (OCA) for heksadekan. Vaskebestandighet ble testet over 10 vaskesykluser. Overflatestruktur og beleggfordeling ble bekreftet med SEM og SEM-EDS (sveipelektronmikroskopi med energidispersiv røntgenspektroskopi).

Alle fem behandlede prøver var hydrofobe. Silanen med C6-perfluoralkylkjede ga både hydrofob og oljeofob effekt: WCA 152° og OCA 126° (heksadekan), og disse verdiene forble praktisk talt uendret etter 10 vaskesykluser (153° og 126°). Vannabsorpsjon ble redusert med 91 %. Vanndråper forble stabile på overflaten i minst 30 minutter.

Studien er gjennomført i laboratorium på syntetiserte silaner — det sies ingenting om industriell skalerbarhet, kostnad eller om tilsvarende ytelse kan oppnås med kjente PFAS-frie kommersielle alternativer. Ti vaskesykluser er dessuten et begrenset levetidstest for et plagg som kan vaskes hundre ganger i løpet av bruksperioden.